Å gjøre en drøm til virkelighet

Vi forlot vår hjemmehavn på Tjøme den dagen da Vegar fylte 57 år og ble pensjonist. 24. mai 2003 ble en dag fylt med enormt sterke følelser, fra sorg og usikkerhet til spenning og styrke.

I løpet av sommeren og høsten hadde vi lagt bak oss Danmark, Tyskland, England, Spania, Portugal, Porto Santo, Madeira og de fleste Kanariøyene. Kap Verde øyene lengre sør var som å komme til en ny verden. Fattig og naken, men likevel så spennende, fargerik og annerledes. Her opplevde vi også mye spenning knyttet til den lange Atlanterhavsoverfarten som lå foran oss. Nå var vi virkelig på langtur!

De Karibiske øyene - Tradisjonell julefeiring med rundt 50 andre nordmenn på stranda i Bequia, nydelige hvite puddersand strender og fantastisk snorkling på fargesprakende rev med et mylder av fascinerende fisk på Tobago Cays i Grenadinene, fascinerende steelbands på Tobago, spektakulært karneval i Trinidad, den nederlandske øya Bonaire - med det klareste vannet og mest varierte undervannslivet, de hvite og lave sandøyene Las Aves - hvor vi levde av fisk fra revet og bodde alene og uforstyrret i en måned, San Blas øyene utenfor kysten av Panama hvor indianerne bor og lever som de alltid har gjort, det fascinerende byggverket Panamakanalen hvor vår inngang til Stillehavet virkelig frembrakte den pitrende følelsen av å være på jordomseiling. Nå var det ingen vei tilbake!

Galapagos – de isolerte øyene med sitt rike og unike dyreliv, Fatu Hiva – en av de frodige øyene i Marquesas i Fransk Polynesia hvor Thor Heyerdahl i sin tid bodde og øya Raroia på den nakne øygruppen Tuamotus hvor han havarerte med Kon Tiki og hvor vi høstet sorte perler, Cook øyene med mennesker hvor perfeksjon i stemme-, rytme- og danseferdigheter er en selvfølgelig del av det medfødte, Niue – øya med stor fraflytting, med de kanskje vennligste menneskene og det klareste vannet, Tonga – hvor vi møter primitive kulturer, frittgående griser i alle landsbyer og menn i skjørt for første gang.
------------------

Nærkontakt med knølhval på Tonga, to majestetiske kjemper på 40 og 3 tonn. Kanskje vår aller største opplevelse…

Mot den lyse sandbunnen ser vi de begge helt tydelig fra vannoverflaten.  Kalven sklir sakte langs kroppen til moren, kommer opp på siden av henne og begynner å stige – sakte, sakte. I overflaten, bare noen meter fra oss, spruter den ut en søyle med vanndamp før den trekker til seg luft. Den banker loffene i vannskorpen, den snurrer rundt og etterlater seg en strøm av vannbobler – og så kommer den bort til oss og liksom titter oss nysgjerrig inn i øynene en stund før den sakte går ned til moren igjen. Moren løfter litt på loffen og beveger seg sakte og kjærlig. Hun stryker hodet varsomt langs kalven som lar sin tyngde hvile mot morens store og trygge kropp.
------------------

New Zealand – hvor vi lærer om menneskegruppen maoriene og ser den vakreste og mest varierte naturen noe sted, Fiji – landet hvor engelskmennene i sin tid importerte indiere som arbeidskraft til sukkerplantasjene og hvor de fortsatt, etter flere generasjoner med hardt arbeid og nå utgjør 50% av befolkningen, blir sett på som fremmedarbeidere, primitive kulturer, menn i skjørt, ritualer rundt bollen med kavadrikk og et land hvor mange hvite har bosatt seg, Vanuatu – primitive kulturer hvor grisetenner fortsatt kan brukes som betaling og hvor folket er kåret til verdens lykkeligste mennesker, Solomon – primitive kulturer, flott treskjæring, fattig og korrupt med interne konflikter, Papua Ny Guinea – et stort land med flott natur og mange spennende kulturer hvor vi bare fikk med oss en liten bit, Australia – det gedigne landet hvor vi så så lite, men ble sterkt berørt av elendigheten blant aboriginerne, Indonesia – det store landet hvor våre største opplevelser var å besøke krydderøyene, se de enorme komodovaranene og det aller største - å få nærkontakt med de utryddingstruede orangutangene på Borneo…
-------------------

Jeg setter meg forsiktig ned ved siden av han og strekker frem min ene hånd. Det tar tid, han viker unna med blikket, men han tar imot hånden min. Slik sitter vi og småprater. Han griper meg rundt ankelen med et bestemt og fast grep og han griper meg samtidig rundt håndleddet. Nå kan han kaste meg ut i elven til krokodillene eller han kan bite meg i strupen, tenkte jeg, men jeg trodde jo ikke han ville det og jeg beholdt heldigvis roen. Så kom han nærmere og satte seg på fanget mitt. Jeg holdt han i hånden og småpratet og slik satt vi en lang stund. Ben og jeg!
-------------------

Singapore – et skinnende rent og annerledes land i denne del av verden, Malaysia – med det trafikkerte Malakkastredet og et land i rask vekst, Phuket i Thailand – et sted hvor turisme er i fokus og hvor vi kan få god og relativt rimelig hjelp til oppgradering av Pomona, som trygt har ført oss frem helt hit, 6 ½ år senere.    

I motsetning til da vi startet på denne reisen fant vi etter hvert en rimelig båtforsikring. Ja så rimelig er den at vi, og mange med oss, har gransket vilkårene i detalj. Hos www.micboat.se har vi møtt en servicevennlig innstilling med engasjement på våre vegne og vi har alltid fått raske tilbakemeldinger på våre henvendelser. Vi har også erfaring fra at den samme forsikringen ble rimeligere gjennom Micboat enn ved vår direkte kontakt med forsikringsselskapet. Vår erfaring, som heldigvis er uten krav så langt, tilsier at vi kan anbefale Micboat.

 

Vegar Bjøranger og Lisbeth Haugan
www.seilturen.no